søndag 16. oktober 2011

Moteretninger i hundetrening

Skjørtelengder går opp og ned, belter det ene året, fy-fy det andre - dette kjenner vi til, og flirer litt av, ihvertfall vi som går med joggesko til daglig og håper at det finns en ren skjorte i skapet.
Hva får det til å bli slik, og har det med annet enn klær og sko å gjøre?! Hvorfor det er slik er et mysterium, men at det har med andre ting å gjøre enn akkurat klær, det er ihvertfall et faktum. Som f.eks. hundetrening.....

Jeg skal ta et helt konkret eksempel. Først må jeg bare si at jeg er gammel nok til å ha sett alle svingningene, og delvis selv vært med på dem, helt til det gikk opp for meg at jeg kunne like gjerne begynne å følge klesmotene. Da begynte det å bli ganske komisk. Rett etter verdenskrigen var det New Look i klesveien, og plutselig begynte folk å samle seg for å drive prøysserdisiplin med hundene sine - tidligere var det ingen som tenkte tanken engang. De var jakthunder og gårdshunder og dett var dett. Jeg fikk min første hund på den tiden, og blånektet å dressere den - til og med en unge så at hundene ikke hadde det noe godt under den prosessen.
Ett tiår senere kom bikinien - og for et rabalder det skapte! - og det hadde dukket opp hundeklubber her og der, - folk begynte å gå på kurs og ville ha det moro sammen med hundene sine. Bikinien var vel en slags frigjørelses-prosess, og erstattet hjemmestrikkete badedrakter (helt sant!) - og hundeeiere begynte å være sammen i hundeklubber, - bronsemerket var liksom det helt store å kunne ta. Men vi tok det pent.  Ingen snakket om lederskap eller dominans - jeg tror ikke vi hadde hørt om det engang.  Hunder som stakk av under fri-ved-foten øvelser var bare morsomt - vi brydde oss ikke så mye.

Hundeklubbene ble mere vanlig, og folk gikk på kurs, og skjørtelengden gikk opp og ned.  Dongeri-buksene kom, rockemusikken, Elvis-sleiken og ungdomsopprør. Og Monks of Skete oppfant nakke-risting og alfa-roll. De oppdrettet schæfere og trente dem som det de trodde de var: undermåls individer uten nevneverdig sjel. De skulle bare være lydige.  

Folk fikk mere penger etterhvert, og penere hjem og dyrt innbo, klærne ble mer og mere minimalistiske, og hundene skulle hverken sees eller høres. Det var nødvendig å være "dominant” og ha hunden fullstendig under kontroll (alle hadde glemt hva som skjedde med barn et hundreår tidligere da de ble behandlet på samme måten).

Det var flere faser underveis, men dette er de store trekkene. De siste årene har det snudd.  Nå er det stuerent å ha følelser, og at faktisk hunder også har det. Mosjon er også på moten - ser en på TV så er det treningsstudioer og apparater og trening over en lav sko. Hvis ikke en går på treningsstudio så lever en ikke opp - og vi som gikk tur i marka, og på ski om vinteren og faktisk har oppnådd en høy levealder og ingen sykdommer, vi er gått ut på dato. Merkelig at vi vokste opp - uten å ha sett en tredemølle engang..... Og hundene skal også mosjoneres.  De må løpe etter frisbee og i agility-ringen, og gå på tredemøller og svømme i basseng.  - Jeg ser flere hunder med problemer i dag på grunn av overmosjonering og stress, enn jeg har sett noen gang. 

Det nye århundret har kommet med nye moter. Noe bra, noe merkelig. Klær som klistrer til kroppen og skjørter kortere enn noen gang, sko som jentene skader seg på fordi de detter ned av dem, - men også det avslappete forholdet til klær at en kan ha på seg det en vil.  - Det skrives bøker om dyrs følelser, mange har forståelse for deres behov, vi snakker om dyrevelferd. Samtidig skal de stå i trange bur uten å ha bevegelsesfrihet, trenes med el-halsband ....

Så endelig til det konkrete eksempelet! Når kommer kommandoen under innlæring, slik at hunden lærer kommando-ordet?

Instruktører og de som trener lydighet vet selvfølgelig svaret. Tror de.

På femti- og seksti-tallet lærte vi at kommando-ordet måtte komme før hunden gjorde det den skulle, ellers ville den ikke lære det. Og det funket. 

Så kom en periode hvor kommando-ordet måtte komme etterpå, ellers ville ikke hunden lære det. Og det funket.

Og så måtte kommando-ordet komme akkurat idet hunden utførte øvelsen, ellers ville den ikke lære det. Og det funket også.

Hver gang var det helt sikkert at det var den eneste måten å lære hunden på. Du var helt dust om du prøvde noe annet, og hadde ikke greie på noen ting.

Til å begynne med fulgte jeg anvisningene til punkt og prikke, og det funket jo. Selvfølgelig.  Men som den kjerringa mot strømmen jeg er, så måtte jeg prøve det andre også - og eureka! det funket også. Faktum er at hunder lærer det meste uten at vi gjør noe riktig i det hele tatt.

Akkurat dette eksempelet lærte meg noe veldig viktig: det finns ingen konstante sannheter i hundetrening, uten den etiske: det skal ikke være plagsomt eller skremmende for hunden.  Ellers skal og bør du prøve forskjellig for å se hva som passer best for din hund - de er forskjellige, og noen reagerer bedre på det ene enn på det andre. Din jobb er å velge det som er best for hunden, og som gjør det enklest for ham å lære.  Se forbi mote-trender i hundetrening og se på din egen hund istedet. Noen av oss passer aldeles ikke til å gå med kroppsnære klær om det er aldri så mye mote. Og noen hunder har ikke godt av klikker-trening, som er siste mote i hundeverdenen.

Moter er noe som kommer og går, uklart av hvilken grunn. Det viktigste er hva som er bra for at din hund skal få et godt liv, og hva dere kan gjøre sammen av meningsfylte ting.  Hensynet til hunden som individ er viktigere enn å følge moter og trender.

Moten her i huset er ganske avslappet. Joggesko og gamle skjorter, og hunden er super på nesearbeid (særlig teddybjørner) men har aldri lært ordet sitt.

26 kommentarer:

  1. Fabelaktig! Jeg blir varm om hjertet. Og har et stort smil om munnen; takk : )

    SvarSlett
  2. Du Turid, kloke ord. Og viktige. Det er lett å stole på noen som man tror kan mer, og ta det for god fisk. Poenget om å kjenne sin egen hund, kjenne seg selv og ikke minst STOLE PÅ seg selv er det viktigste.
    Og du skriver så godt, kan ikke la vær å glise :)

    SvarSlett
  3. Anne Grete E. Buen16. oktober 2011 kl. 15:01

    Veldig kloke ord... !

    SvarSlett
  4. Wonderful words! Everything comes and goes. Everything but ethics. Listen to the calming signals and you'll be right everytime.

    Kisses from Madrid, Luis

    SvarSlett
  5. Får bare henge meg på her, Turid. Sant og så bra skrevet! Vanskelig å nekte på at dette stemmer!

    SvarSlett
  6. Så sandt som det er sagt.:)

    SvarSlett
  7. Tove Sanderhoff Sørensen22. oktober 2011 kl. 12:12

    Det var en artig tankerekke om moter og hundetrening! Interresant poeng at det er flere veier til rom, det bør mange ta til seg. Det er veldig enkelt å ta avstand til alt annet enn sin egen metode, men vi er jo ulike, både hunder og mennesker, og trenger ulike metoder for å forstå hva som forventes av oss. Godt skrevet!

    SvarSlett
  8. Hvorfor mer du at noen hunder ikke har godt av klikkertrening?

    SvarSlett
  9. Dette var bra bra lesning Turid ;o) Til syvende og sist så vil de aller fleste av oss kun det beste for hundene våre, og veien ditt er (heldigvis) forskjellig for alle.
    Følger deg definitivt videre ;o)

    SvarSlett
  10. Et hærlig innlegg, der hunden er i sentrum ikke egeninteressen til eieren.

    Hilsen katteeier som også elsker hunder.

    SvarSlett
  11. Morsomt blikk på utviklingen innen hundetrening. Men hvordan kan noen hunder ikke ha godt av klikkertrening ? som går ut på å ha fokus på det hunden gjør rett - belønnne dette med noe hunden setter stor pris på, for at hunden skal gjenta denne adferden. Der man har fokus på å gjøre øvelsene så oppdelte at det er lett forståelig for hunden, hunden får være kreativ og glad. Øktene starter på "point of sucsess" for hunden for å unngå frustrasjon og tvil...Skulle gjerne visst hva du mente med utsagnet.

    SvarSlett
  12. Interessant, bra og nyttig innlegg - og, godt skrevet. Takk. :) Henger meg på gjengen som gjerne vil høre mer om hvorfor ikke alle hunder har godt av klikkertrening. Personlig er jeg veldig fersk, og har nå min schäferhund nr. 2. Vi skal nå prøve ut klikkertrening.
    Det lille jeg kan er det som kalles tradisjonell lydighetstrening. Slik jeg har lært tradisjonell lydighetstrening har man det samme fokus i forhold til å belønne riktig atferd, trening med lek og glede, oppdelte øvelser osv. Men, den forskjellen jeg har fått meg er at hunden ved klikkertrening skal tilby atferden frivillig. Videre at kommando legges på først etter innlæring. Er det kanskje da slik, som med mennesker, at hundene lærer best på ulike måter? Noen er jo mer kreative enn andre, og det er ulikt hvordan vi liker å lære og hvor mye veiledning vi trenger. Jeg vet enda ikke om klikkertrening er noe jeg og min hund kommer til å synes er mer gøy enn mer tradisjonell innlæring. Vi får se...

    SvarSlett
  13. Jeg har 6 gjeterhunder, ikke BC, hvorav jeg bruker klikker i treningen på enkelte områder. Men den ene tispa mi kan jeg IKKE bruker klikker på.
    Av den enkle grunn at hun blir alt for fokusert på klikket og det som kommer etterpå, at hun blir stiv i hele kroppen under det hun skal utføre, hun bruker veldig lang tid på f.eks bare det å sette seg ned. Tar jeg bort klikkeren, og en del belønning med godbiter, det vil da si at jeg kun belønner sosialt, løsner hun i kroppen og gjør ting mye bedre og fortere. :)

    SvarSlett
  14. Kjempe flott innlegg! Noen ganger kan en teoretisere og forklare hvorfor dette og hint fungerer, men andre ganger føles det bare rett i forhold til akkurat denne hunden og føreren. Og jeg har funnet ut at "magefølelsen", det som føles rett skal en lytte til uansett moteretning... Men det er veldig flott å få tips og råd som en kan prøve ut, og kanskje tenke høyt sammen om hvordan en kan løse - og så må en bruke det som fungerer og føles rett.

    SvarSlett
  15. Dette var helt etter min smak! Takker deg for at du setter fokus på hvor viktig det er å lytte til egen magefølelse og ikke til ivrige klikker-trenere på eksempelvis valpekurs. Jeg får fremdeles gåshud med tanke på hvordan jeg opplevde valpekurset, som var for snart 4 år siden. Klikkerteknikk i fokus og ingen følelse for samspill mellom hund og eier. Det var min opplevelse av trenerne. Så jeg er "out" men "in" i meg selv. Godt der finnes motvekt mot trendene!

    SvarSlett
  16. Godt (og humoristisk ) å lese! Har hatt 3 hunder hver for seg, og har nå to sammen av ulik rase ,-og ser så tydelig at alle har ulik personlighet innnen samme rase og andre er atter forskjellige fordi de er av ulik rase. Det er jo egentlig innlysende at de må behandles ulikt. Jeg sammenligner det å få en valp med å få et barn i huset (ikke alltid like populært), men barn må også få de oppvekstvilkår som passer dem, vi må lære de å kjenne og oppdra dem deretter. Sånn er det også med hunder. Deilig å få støtte for dette. Det fins så mange bedrevitere omkring.

    SvarSlett
  17. Så sant så sant! Selv har jeg en hund som man ikke kunne trene på noen annen måte enn med klikker, men allikevel så kunne aldri en tradisjonell klikkertrener som var vant til brukshund og fulgte boka hjelpe oss. De klarte nemlig ikke lese henne eller være kreative nok og tenke utenfor boksen!

    Alle hunder og mennesker er individer, og malen som er i dag om hvordan man skal være den perfekte hundeeier er meget hesblesende og følge. Jeg har akkurat overtatt en voksen dalmatiner som hadde fått null trening og fullstendig fri dressur. Det første jeg begynte med var daglige turer på et par timer, hunden var stresset hver gang jeg kom hjem. Etter kort tid kuttet jeg veldig ned på turer og begynte med andre ting. Hunden har roet seg betraktelig, selv om jeg knapt kan si høyt hva jeg har gjort! En dalmatiner trenger jo maaasse tur!!

    Med fire meget individuelle hunder i hus, så må jeg si at vi har funnet vår daglige rutine og måte som fungerer godt for alle mann, uavhengig av hva alle skulle mene og tenke.

    SvarSlett
  18. Dette innlegget var helt etter min smak også ;) Har trent med mange forskjellige hunder - og alle er små personlige individer. Så selv om jeg selv sverger til klikkertrening, så ser jeg at både eiere og hunder er forskjellige og har forskjellige behov. Det er faktisk ikke bare en vei til målet :)

    SvarSlett
  19. Tack för ett bra inlägg!
    Ja, det där med hundträning och kurser hit och dit är verkligen "mode" just nu! (I alla fall här i Sverige)
    Jag är själv ganska bekväm (läs lat!) och har dessutom inte råd att gå en massa dyra kurser...
    Jag har en liten Tibetansk spaniel tik som jag älskar att vara ute och promenera med och göra lite "hemmaträning" (vinka, high-five, buga o.s.v.) med. Vi gick en vardagslydnadskurs när jag köpte henne, mest för att lära känna varandra eftersom hon var 3,5 år då. Sen har det inte varit mer "lydnadsträning" för vår del.
    Som sagt, jag har en liten hund och det blir väl lätt så att de "kommer undan" med mer än vad t.ex. en Grand Danois gör. Men, vi trivs ihop och jag bryr mig inte om hon går lite framför eller bakom mig på promenaderna. Det har ju ingen betydelse! Det är alldeles för mycket fokus på att hundarna ska vara perfekta (läs: osynliga, tysta och lydiga).
    Min hund skäller ibland på andra hundar, men jag vet ju varför... Hon är ju osäker... Inget konstigt! Det enda jag gör är att istället ge henne lite mer utrymme vid ett hundmöte, inte hälsa på alla möjliga hundar som vi inte känner och försöker belöna när hon inte bryr sig om den andra hunden utan har fokus på mig istället.
    Sååå många har skällt på mig och tycker jag "ska få tyst på hunden"... Nej! Hon har all rätt att få uttrycka sig, det är faktiskt en hund och en individ och när det går så långt att hon ev. skäller och gör ett utfall så är det inte hennes fel. Det är mitt! JAG har missat en massa signaler och inte varit snabb nog att agera tidigare. Varför straffa henne för mina misstag??
    Och faktum är att hundar låter. De skäller! Av rädsla, osäkerhet, glädje, och många andra orsaker.
    Nej, lägg ner prestigen och njut av er hund istället, säger jag! =)
    Det tror jag både hundar och hundägare vinner på i längden!

    SvarSlett
  20. jeg veit at du prater med monica en del å jeg vil å jeg skal ha flora hjem til meg det er her hu hører hjemme i det er mi bikkja. men du åsen var det trene opp en hundekidnaper? hundekidnaperen i fra bergen radøy

    SvarSlett
  21. tenk å værra sammarbeids partener med en hundemorder fra bergen er det intrisant turid?

    SvarSlett
  22. Takk for at du lærte meg mer om Basenji valpen min. Fikk noen aha-opplevelser av å lese boken din og på nettsiden din. Nå er det slutt på stress i heimen :)

    SvarSlett